 Explore Afrika har snart vært på reise i 3 uker. Vi drar ikke herfra uten safari, så nå går turen innom Kidepo Valley National Park, nordøst i Uganda. Noen mener at dette er den vakreste nasjonalparken i Afrika, og den er faktisk ranket til Afrikas 3. beste. Vel, vi kan i alle fall slå fast at her er vakkert. Temperaturen er nydelig og selskapet vi har med hverandre er helt upåklagelig. Dette er en robost savanne på 1442 km2. To elver renner gjennom parken, men er helt uttørket på denne tiden av året. Her finnes 75 arter pattedyr og 470 fuglearter. Vi har betalt døgnpris for å være i parken, noe som betyr at vi både skal på kveldssafari og morgensafari - og i tillegg bo midt i parken! Døgnet skal utnyttes! Ved inngangen til camp passerer vi et vannhull. Det er jo genialt! Hit kommer dyrene og vi kan sitte i camp og observere. Ja, for dyrene er virkelig tett på. En vannbukk, stor antilopeart, vandrer mellom hyttene våre når vi ankommer. Senere kommer både elefanter, hjortesvin, apekatter og bøfler forbi. Her er det liv døgnet rundt. Kveldssafarien gir virkelig resultater. Vi ser 4 av de 5 store; både løve, leopard, elefanter og bøfler. I tillegg ser vi både sebraer, antiloper, apekatter og mange fugler (Uganda er kjent for sitt rike fugleliv). Når solen begynner å gå ned blir savannen om mulig enda vakrere. Morgensafarien gir ikke like gode resultater, men vi kommer i alle fall tettere på sjiraffene. Bøfler, sebraer og antiloper kryr det av. Og uansett ligger det mye spenning i å kjøre rundt, se i kikkert og leve i håpet om at noe dukker opp. Konklusjonen er at safari er veldig gøy! For spesielt interesserte: Nesehornet, det siste av de fem store, ble erklært utryddet i Uganda i 1983. Heldigvis er nesehornet på vei tilbake. I 2005 besluttet Uganda Wildlife Authority og Rhino Fund Uganda at det var på tide å reintrodusere det hvite neshornet til Uganda. Resultatet ble Ziwa Rhino Sanctuary. Målet er å bygge opp et anstendig antall og slippe dem fri slik at de nok en gang kan ses i landets mange nasjonalparker. Da prosjektet ble iverksatt, ble det hentet fire hvite neshorn fra Kenya og to fra Disneyland. I dag rusler 22 neshorn rundt i parken Ziwa Rhino Sanctuary, godt bevoktet av mennesker som har dedikert livet sitt for å bevare dem for fremtidige generasjoner.  Det gjør godt og vondt på samme tid når Explore Afrika besøker folkehøgskolens prosjektarbeid. I høst løp skolen vår bistandsløp for Strømmestiftelsen og prosjektet “Sjef i eget liv”. Vi samlet inn 370 000kr, noe som er lavere enn årene før, men likevel en god sum. Fra Strømmestiftelsens nettsider: Sjef i eget liv er et livsmestringskurs for ungdom i utviklingsland som ofte har gått glipp av skolegang på grunn av fattigdom og/eller nedsatt funksjonsevne. Målet er å gjøre ungdommene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå barneekteskap, overgrep og ekskludering. Kurset varer i 9-12 måneder, avhengig av hvilket land det holdes i. Det forandrer dem enormt! De kan nå løfte blikket, de blir hørt og sett og føler seg verdifulle. De er blitt sjef i eget liv. Vi befinner oss nord-øst i Uganda, i Kaabong som ligger i Karamoja-distriktet. Her støtter Strømmestiftelsen en lokal organisasjon ved navn KAPDA (Karamoja Peace and Development Agency). De gir oss en tragisk beskrivelse av situasjonen i området. Glemt av myndighetene lever de midt i en hungersnød. 300 mennesker døde i fjor, 20 av disse barn. I år forventer de enda høyere tall. 67% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. I tillegg har området vært preget av mye kvegtyveri. Altfor mange har mistet livsgrunnlaget sitt. Her er lite av både mat, vann og arbeid. Vi blir med KAPDA opp i fjellene. Opp til flere ganger møter vi biler fra “Verdens matvareprogram” (WFP), som er verdens største humanitære organisasjon og hjelper land som sliter med hungersnød eller naturkatastrofer. Det sier noe om situasjonen i området. WFP fikk Nobels fredspris i 2020. Det er folksomt langs veien. Fattigdommen skriker til oss. Klærne har mistet fargene sine og det er lite å kjøpe langs veien. Heller ikke bananer. Ved siden av et skolebygg besøker vi en systue med 13 jenter i alderen 14-19 år. Mange av dem har aldri gått på skole, og kan verken lese, skrive eller snakke engelsk. Noen av dem går 2 timer hver vei, fem dager i uka, for å bli med på dette. Noen av dem har barn. Og alle har snart gjennomført livsmestringskurset, kalt Bonga, og lært seg et yrke. Dette redder livet og framtiden deres! Vi går videre og møter andre ungdommer som nå tjener sine egne penger takket være dette prosjektet. Noen velger å lære seg å sy, mens andre velger frisør (fletting), veving eller å lage smykker. Uansett, dette gir ungdommene et livsgrunnlag som gjør dem selvstendige, gir selvtillit og mulighet til å forsørge seg selv og barna. 30% av ungdommene er gutter. Vi bruker flere timer på å besøke ungdommer i Karamoja-distriktet. Det er fantastisk å se hvor viktig dette arbeidet er, og ikke minst høre historiene som ungdommene forteller. Det nytter virkelig å hjelpe! Tenk at pengene vi samler inn i Norge når helt fram hit! Ned igjen fra fjellene tar KAPDA oss med til en “manjata”, en storfamilie som lever innenfor en selvbygd innhegning. Vi er fasinerte! Byggverket av kvister og stokker er skikkelig solid og vakkert. Vi krabber inn i det som føles som en labyrint. Hver kjernefamilie har sine områder innenfor det ytterste gjerdet. Til og med geitene har sitt område. Manjataen er stor. Til slutt kommer vi inn til bestemor sitt område. Det er hun som har ansvar for alle barna på dagtid. Kvinnene er ute og sanker mat, mens mennene er ute og drikker. Stolt viser bestemor oss sanitærforholdene. Hun har fått sitt eget område utenfor manjataen. KAPDA har gjort et viktig arbeid i forhold sanitære forhold i manjataene. Deretter viser bestemor oss matlagrene. De er helt tomme. Storfamilien har ikke spist siden i går. Det finnes ikke mat. Vi møter en virkelighet vi ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss til. Vi føler oss maktesløse. Triste og tungsinnet går vi herfra. Det er godt å vite at KAPDA er her og gjør en forskjell. Vi fylles med takknemlighet og vet meget godt at vi har vunnet verdenslotteriet. Vi bor i Norge.  Etter innholdsrike dager med sportslige aktiviteter, drar Explore Afrika videre til det som skal bli det aller største høydepunktet på reisen. 4 dager på Okra Farm i Kobulin. Her bor vi tett på landsbybefolkningen, noe som gir oss muligheten til å bli kjent med både mennesker og deres kultur. Vi blir mottatt på afrikansk vis, slik bare afrikanere kan, med dans, sang og musikk. Vi blir med på dansen så godt vi kan, men er nok litt stivere i hofteleddet... Før seansen er ferdig har vi fått nye afrikanske navn, og alt er bare en fest! Selve farmen, der vi bor, eies av Ingeborg og William Oluka. Ingeborg er norsk og William er ugandisk. De har to barn og bor i Norge, men har altså denne fantastiske farmen i Uganda. Ingeborg er reiselederen vår gjennom hele Ugandaturen. Hun kjenner Afrika godt og er veldig god å ha med seg. Dagene i Kobulin kan nesten ikke beskrives. “Mesterkokken” Betty har workshop med oss. Folk fra landsbyen har musikk-workshop med oss. Vi er med på å slakte geit (om vi vil), vi er på skolebesøk (sterke inntrykk), og vi får guidet tur gjennom landsbyen. En landsby med bare jordhytter. Her er likevel både slakter, kinosal, restaurant, butikker, salgsboder, kiosk, skoler, samlingssted, spillboder, mølle osv. Og her er to kirker bygd av mur. På dagtid fungerer kirkene som klasserom. Dette er en verden som ikke ligner vår i det hele tatt. Fattigdommen skriker til oss, og likevel er det gleden som får mest plass. Vi likte oss alle så godt på farmen til Ingeborg og William, så godt at mange av oss ønsker å dra tilbake en gang. Minnene, opplevelsene, inntrykkene og bekjentskapene fra dagene i Kobulin tar vi med oss <3  Explore Afrika teller dag 11 og halvveis på reisen. Igjen nyter vi en deilig frokost med masse frukt. Allerede kl. 9 sitter vi bilen. Rappellering står på timeplanen, og pulsen begynner å stige for flere av oss. Sipi falls er den største av 3 fossefall ved foten av Mt. Elgon, ikke langt fra grensen til Kenya. De 30 første meterne av rappelleringen har du fotfeste. Finner du roen allerede her kan du sparke ifra og leke deg ned. De neste 70 meterne er du i fritt fall. Nå er det bare å beundre utsikten, kjenne dråper fra fossen og nyte øyeblikket. Da alle har beina godt plantet på jorda, er det tid for hiking. Vi må jo opp igjen. Å gå på tur i dette bratte området er også en opplevelse. Stiene snirkler seg oppover, gjennom bananplanter, kaffeplanter, jordhytter og enkle hus. Sipi er forresten et eldorado for eliteløpere fra både Uganda og Kenya. Vi er tilbake ved camp til lunsj. Været er nydelig og vi bare chiller resten av dagen.  Explore Afrika drar fra Jinja, stedet som kanskje er mest kjent for å ligge ved Nilens kilde. Vi krysser Nilen over Jinja Brigde og blir nektet å ta bilde. Da kan man bli arrestert, uten av noen kunne forklare oss hvorfor. Vi drar videre østover til Sipi. Her venter en kaffeleksjon av de sjeldne. Guiden tar oss med inn i landsbyen, mellom bananplanter og kaffetrær. Her møter vi et ektepar som tar imot oss med åpne armer. De venter oss. Bord, stoler, morter og kaffebønner i ulike versjoner er gjort klart i en fantastisk sval og åpen jordhytte. Guiden og kaffeekspert, født og oppvokst her, gir oss en kort innføring i kaffens historie. Deretter blir vi med på hele prosessen: skille skallet fra bønnene, sortere skall og bønner, brenne bønnene, kverne bønnene, koke vann og trekke kaffe. Vi synes hele opplevelsen er utrolig spennende og unik. En kaffeleksjon av de sjeldne. I en jordhytte. Hos en familie. Midt i en liten landsby. Med nysgjerrige nabobarn som tilskuere. Vi er så takknemlige for gjestfriheten og timene vi fikk sammen med disse flotte menneskene. De to neste nettene er campen vår “House of friends” i Kapchorwa. Et nydelig sted hvor vi virkelig fant roen. Maten smaker utrolig bra og utvalget av fresh juice og milkshakes er upåklagelig!  Denne dagen har Explore Afrika gledet seg lenge til! Vi skal rafte på Nilen! Hvor kult er ikke det! Vi spiser frokost ved elvebredden og får god opplæring før vi setter oss i båtene. I hver båt er det plass til 8 stykker, og i følget vårt har vi 4 båter. Vannet har deilig temperatur og solen skinner. Vi nyter! I mer enn 4 timer varer turen, en tur som er mye mer enn bare rafting. Strykene er en ting. Vi blir klissvåte, noe man skal bli, og har det utrolig gøy! Vi er gjennom mange stryk, men mellom strykene er også en opplevelse. Vi blir oppfordret til å hoppe ut av båtene (nei, det er ingen krokodiller her). Strømmen tar oss rolig nedover. For en følelse! Vi svømmer i Nilen! Langs elvebredden er det mye Iiv. Barn som bader (veldig svømmedyktige!), fisking, vasking av tøy, utvinning av sand, dykking og dyr som beiter. Vi må klype oss i armen for å forstå at vi er her, på selveste Nilen! Vi har med oss en forsyningsbåt (ja, faktisk, og den må da være vanskelig å manøvrere nedover strykene..), og i løpet av turen får vi både vann og frukt. I siste stryk går en av båtene våre rundt. Det er jo en artig erfaring. Sikkerhet står i høysetet og vi vet at 7 elvekajakker er klare for å hente oss inn igjen om vi ikke klarer å finne tilbake til båten selv. Det er bare å puste rolig, holde hodet over vann og ligge på rygg. Dessuten er ikke strykene alftor heftige. Timene flyr av gårde! Vi er fulle av inntrykk og smiler fra øre til øre. Etter en deilig lunsj ved camp er det bare å si: "For en dag!"  Dag 7 er en ren transportetappe for Explore Afrika. Først 3 timer til grensen der vi møter reiseleder Ingeborg på ugandisk side, deretter 8 timer til Masaka. Vi befinner oss nå litt utenfor den kaotiske hovedstaden Kampala. Men, vet du, å reise gjennom Afrika er en opplevelse! Det skjer så utrolig mye langs veien. Så mye at det er vanskelig å sovne i bilen. Vel fremme i Masaka blir vi møtt av fantastiske mennesker i Villa Katwe. Et lite sted med plass til backpackere som oss. Vi får steinbakt pizza og verdens beste, ferske juice. Her finner Nora elev stor inspirasjon etter en lang dag i bilen, og kreativiteten hennes går til nye høyder. Fra Nora sin dagbok: Fra Rwanda vi dro Vi som nettopp hadde begynt å gro Møtte Ingeborg på grensa Bilen hadde ikke skrensa Gikk på do i et hull Det var ikke helt gull Uganda er kult Men søppelet er ikke skjult 11 timer på reise vi var Ryggen ble derfor litt rar Endelig var vi fremme Alle følte seg plutselig hjemme Stedet er veldig fett Å leve her er veldig lett Pesto-pizza vi fikk Den gav oss et kick Chill og bål gjør alt glatt Snart er det god natt Dagen etter starter noen av oss med en joggetur. Vi spiser en fantastisk frokost før vi igjen setter oss i bilen. Denne dagen blir også en ren transportetappe, noe vi egentlig ikke er klare for. Å kjøre gjennom Kampala er forferdelig kjedelig. Så tett med trafikk, så kaotisk og så lang tid det tar! Men så fikk vi oppleve det også. Vi passerer ekvator og vi kjøper Afrikas (i alle fall Ugandas) beste kylling på pinne. Det er tidlig kveld når vi er fremme i Jinja. Et koselig sted ved Nilens bredder. Vi kan nesten ikke vente med hva som venter oss her...  Etter 24 timers reise lander Explore Afrika (Xchange) til slutt i hjertet av Afrika. Rwanda, Afrikas reneste og tryggeste land. Vi blir omfavnet av en fantastisk varme og slår fort fast at dette kan vi bli vant til. Å kjøre gjennom gatene i Kigali er et syn! Det finnes ikke søppel, det er velstelt og rent overalt. Vi sjekker inn på Inzozi House, Drømmenes hus, kun en liten kjøretur fra flyplassen. Her er så rolig, rent og trygt, og med et fantastisk hyggelig personell. Våre to første dager i Kigali bruker vi på historie. Folkemordet på 90-tallet er en grusom hendelse. På 100 dager ble nærmere 1 million rwandere drept. Hvordan har man klart å gå videre etter noe slikt? Historiene om tilgivelse og forsoning er sterke. Det gir oss mye å tenke på. Dag tre drar vi fra Kigali og vestover mot Kivu-sjøen, til Kibuye. Kjøreturen tar mange timer, men vi er enige om at det føles mye mindre. For det første er det en opplevelse å se det yrende, afrikanske livet, oppleve nye lukter og smaker, og se så mange smil og mye glede. For det andre er denne gjengen ikke ett sekund stille. Humøret, iveren, vennskapet og positiviteten er upåklagelig! Vi kjører lange bakker opp og lange bakker ned. Mange ganger. Dette er de tusen åsers land. Jo lenger fra Kigali vi kommer, jo fattigere blir strøkene, men gatene er alltid rene og fine. Du finner som sagt ikke søppel i Rwanda! Vi kjører over den ene åsen etter den andre, før vi ser Kivu-sjøen, Afrikas sjette største innsjø. Og her, helt nede ved vannet, sjekker vi inn på Bethany Hotel i Kibuye. Fra hotellbryggen blir vi fraktet til Napoleon Island, en halvtimes båttur. Dag fire. Øya huser en koloni på 40 000 flaggermus! På vei mot toppen passerer vi mange tusen av disse. Fasinerende og spennende! Øya er 100 m høy, men på toppen er vi likevel nesten 1600 moh. Og herfra ser vi nesten over til Kongo. For en utsikt! Dag fem reiser vi videre, men holder oss langs Kivu-sjøen, bare nærmere grensen til Uganda som vi krysser om to dager. Ikke mange kan si at de har fått spa-dag ved varme kilder ved Kivusjøen. Vi kan det! Hot springs, Ginsenyi, nær grensen til Kongo. Det varme vannet bobler frem helt ved vannkanten. Her får vi massasje, og de som vil blir smurt inn med leire. Når det blir for varmt legger vi på svøm i Kivusjøen, som også har helt nydelig temperatur. Vi reiser litt videre til en nydelig strand. Det er lørdag og mye liv! Vi kan også lage liv, noe som gjøre at vi får kontakt med noen ungdommer. “I like your wibes” er kommentaren deres, og så vil de ha med oss på “water sports”. Vi er lette å be! Afrika har allerede tatt oss med storm!  Vi landet i Sydney og kjente at her var bygninger, kultur og språk var mer likt det vi var vant med. Her utforsket vi byen med byrebus, sjekket ut strender, kollektiv trafikk, mat, spennende arkitektur, parker, snakket med folk, shoppet - deilig å være i denne nydelige storbyen med en så avslappet atmosfære.  Så kom til slutt den dagen vi sannsynligvis både har gledet oss, og gruet oss mest til. Ikke uten grunn, for det er ikke for hvem som helst å hoppe ut av et fly fra 15 000 fots høyde. Men det gjorde altså 12 stykker av oss denne dagen. Og forholdene kunne ikke blitt bedre, med sol og knapt en sky på himmelen, og svært lite vind. Eneste ventingen var på grunn av en dansk gruppe som hadde komme før oss, til stor glede for vår danske elev, Alex, som fant tonen med sine kjære landsmenn. Når danskene hadde kommet seg ned fra himmelen, var det vår tur. Etter å ha fått på seg flotte drakter og trange seler, gjennomført et kleint intervju med instruktørene på engelsk, var det å komme seg inn i flyet. Her føltes det sikkert som om tiden sto stille, men i realiteten tok det vel ca 8-9 minutter fra flyet lettet til man hoppet ut i fritt fall. Reaksjonene på folk når de var kommet ned sa vel sitt til at dette var en opplevelse som stod høyt på listen! Et bilde beskriver vel mer enn 1000 ord i denne sammenheng også, så det er bare å nyte godbitene under... |
Om skolenHer finner du mye om hva som skjer på linjene våre og om livet på skolen. Vil du se blogginnlegg fra før november 2020 klikk her Arkivet
July 2024
Linjene:
All
|
RSS Feed
Vi ønsker deg hjertelig velkommen som søker til vår skole! |
|
|
|
|
Adresse:
Nordhordland Folkehøgskole Holtermandsvegen 3 5918 Frekhaug |