@sportandoutdoornhfhs går ikke av veien for en motbakke eller to, spesielt ikke når gradstokken flørter med sola, fjellene er hvite og soloen roper fra sekken! Det er vår, varmt og toppturtid! Sist uke pakket vi busser og henger og satte kursen mot Kvamskogen. Vi fulgte oppkjørt løype forbi skitrekket, opp mot noen støler hvor vi satte oss til i solveggen og hadde et skikkelig godt gammelt påskemoment: Raske briller, solo, kvikklunsj, skihopp og basing i snøen som i barndommen! De med de skarpeste skiene og låra gikk videre opp til toppen Såta hvor de fikk utsikt ned til Hardangerfjorden. Det manglet bare bunad og flagg på å gjøre nasjonalromantikken komplett. Få ting slår et solbadet vestland! 
Denne uka gikk vi til DNT-hytta Torfinnsheim på grensa mellom Bergsdalen og Gråsida. Vi parkerte sekker på hytta, mekket taco og gikk videre opp på Skorane når sola begynte å bli lav. Fra toppen nøyt vi solnegangen før vi kjørte ned i de siste strålene og blåtimen. Hytte = kortspill, Mafia og snop, så det ble en lang og hyggelig kveld! Ute var det stjerneklart og nordlys, så Espen la seg like godt og sov rett i snøen. #keepingitreal
I går satte vi tenna i den smått brutale Stoltzekleiven for å se om hjertene virket. Det finnes ikke bilder av oppstigningen av den enkle grunn at fotografen hadde mer enn nok med å overleve melkesyra og en puls på 190. Vel oppe fikk vi nydelig utsikt over Sandviken og byen før vi jogget inn til Fløyen. 
Nå tar vi påskeferie med mange gode minner i skibaggen. Riktig god påske fra oss i S&O!

@sportandoutdoor er back on blogg, og vi har hatt mye forskjellig på agendaen siden alpintdagene i Myrkdalen! Det har har vært en salig blanding av idrett, skiturer, jogging og motbakkeløp. Våren er her med fine dager ute så man må jo benytte seg. Vi har vært på topptur i Kvamskogen, klatring i Lehmkuhlhallen, lavotur i Kvamsskogen, sykkeltur til fjells for å trene på kart&kompass og ulike idretter inne og ute. Vi har jobbet med skredlære, vinterfriluftsliv og fysiologi i forbindelse med kondisjonstrening. Og så har vi prøvd oss litt på CrossFit Open øktene. Nå er det bare 2 uker til påske, men det ser ut til at vi skal få skvist ut litt mer ski før snøen gir seg for godt. 

Vi kom opp i tett snøvær i går, og kjørte i relativt dårlig sikt, men det gjør fint lite når vi våkner til slike dager som i dag! Det har rett og slett vært fantastiske forhold i Myrkdalen i dag, og klassen har delt seg på topptur eller alpint. Toppturgjengen labbet over elva, inn dalen og opp på Øvstafjellet 1025moh og hadde nydelig utsikt til fjellene rundt og ned Myrkdalen. Noen gikk på randoné og noen på fjellski, så det ble litt feige lag på nedkjøringen hva antall faceplants angår... Men det var pudder og silke og påskestemning så turen vil bli husket lenge!
I skibakken ble resten delt etter nivå og fikk instruksjon i alpinteknikk. Bakkene var nydelig preppet og etter alt snøværet var det mist like gøy utenfor løypene som i. Det ble et par turer med scooter til sykestua, men heldigvis ingenting alvorlig. Nå har vi hatt middag i leilighetene og kjenner på trøttheten selv om klokken såvidt har bikket 20.00 Ny dag i morgen!

Siste dag "down under" for @SportandOutdoornhfhs. 
I dag har vi fullført siste dag i Melbourne, og i skrivende stund sitter vi på flyet hjem til Norge. Denne dagen har også vært innholdsrik, og vi fikk utnyttet dagen godt siden vi ikke ble hentet med buss og kjørt til flyplassen før 19.00. En stor gjeng i klassen dro på besøk i Melbourne Zoo for å hilse på dyrene der, mens noen avsluttet turen med å finpusse litt på golfteknikken. Ellers ble det gjort litt shopping, kafèbesøk, og noen brukte de siste timene til å jobbe med brunfargen på takterrassen til hostellet. Vi hadde behagelige 35'C i skyggen, så det gikk noen liter vann i dag også.
​Kort oppsummert har vi hatt en fantastisk tur til Australia og New Zealand. Det er to utrolig spennende land, og vi skulle gjerne hatt flere uker her nede, men samtidig skal det også bli godt å komme hjem igjen til norsk frisk, god vinterluft! Og ordentlig frokost...

Insta @sportandoutdoornhfhs
​I dag stod dagstur til Wilson Promontory National Park på planen. Det tok 3 1/2 time å kjøre til parken, så vi måtte opp allerede 0630 for å få mest mulig ut av dagen. Ca klokken 1100 var vi fremme, og klare for den første av tre turer vi skulle gå i løpet av dagen. Dette var kun en kort spasertur helt i utkanten av parken, et sted hvor det i følge guiden vår var veldig vanlig å se kenguru. Vi gikk innover en åpen slette, og det tok ikke lang tid før vi så flere kenguruer som hvilte seg i skyggen bak busker og trær. Stille og rolig fikk vi listet oss ganske tett innpå dem, og knipset flere bilder av disse artige skapningene. Svært fornøyde med å ha sett kenguruer i det fri, ruslet vi tilbake til bussen! 

Det tok ikke lang tid før vi ble sluppet av igjen ved en strand som heter Squeaky Beach. Dette var en nydelig strand og vi kunne gjerne brukt resten av dagen her, men magene rumlet og vi tok bena fatt og ruslet langs kysten til Tidal River. Her ventet dagens lunsj på oss.

Neste og siste tur på programmet var også den lengste og høyeste. Vi skulle opp til en topp ved navn Mt. Bishop, som kunne by på nydelig utsikt over parken. Det tok oss ca. 1 time til toppen, og underveis fortalte guiden oss litt om de ulike trærne og plantene som var å finne langs stien. På toppen tok vi en liten matbit og nøt utsikten. Klokken ble 20.00 på kvelden før vi var tilbake til Melbourne. Da passet det ypperlig med pizza levert til hostellet som vi nøt på takterrassen, mens solen gikk ned bak skyskraperne.

Vi har flyttet oss 3 timer over fjorden fra NZ til Melbourne. Deilig vær og behagelige 24'C i skyggen la den perfekte rammen for golfing i Royal Park. Parken ligger litt nord i sentrum et par gode driver fra der vi bor. Vi fikk en time instruksjon i putting og slagteknikk før vi fikk slippe løs på banen. Slipe løs er rette ordet for flere leide seg golfbil og raste rundt på fairwayer og gangstier. Golfbil var minst like gøy som spillet selv, så det var mange glis å spore selv om det ikke ble de lengste slagene. Enkelte klarte likevel "par" på noen av hullene! Noen gav seg tidlig mens de mest gira spilte i 3 timer før shoppingsuget ble for stort. Vi spredte oss rundt i byen og trasket gatelangs helt til kvelden. 20 km og 30.000 skritt lyste på flere av klokkene når vi samlet oss på en iskafé i 20-tiden! Melbourne er stor og spennende og skal utforskes mer i overmorgen. 

I dag ventet turens røffeste fysiske utfordring; topptur til Ben Lomond, 1748 moh. Vi startet riktignok på ca 300 moh i Queenstown, men det er høyde nok læll. På toppen viste Polarklokkene at vi hadde klatret 1438 høydemeter. Turen følger en godt opptråkket sti som slynger seg opp gjennom det gulsvidde strålandskapet. Stigningen var størst i starten og på slutten, så vi tok lunsjpause på Ben Lemon Saddle halvveis opp - en åsrygg med utsikt til begge sider. Vi kjempet oss videre mot sure lår og tung pust, og nådde endelig toppen etter 4 timers gange. Utsikten var upåklagelig og mestringsfølelsen like så! Vi tok bilder som vi pleier, spiste litt og nøt utsikten før vi startet turen hjem. Nede ved gondolbanen stoppet de fleste for å drikke og hvile seg litt i skyggen. Og noen kastet seg på Lugebanen, en variant av Mariocart! De ble kappløp mellom gutta og Fredrik vant. Eivind mener han tok tak i carten hans og dro han tilbake rett før mål - klar diskvalifisering - men vi har ikke fotofinish som kan bekrefte påstanden. Sorry Eivind.
Låra var lovlig tunge i den siste baken (300 høydemeter) ned, men noen klarte ikke dy seg og bare måtte spille en runde discgolf til. Det ble tidlig kveld på alle, og antagelig støle lår i morgen!

På vei hit stoppet vi for å se på stedet strikkhopperne skal strikkhoppe i morgen. Noen ble svimmel og småkvalm, noen fikk ekstra fart på sommerfuglene i magen mens vi andre var veldig glad for at det ikke var vi som skulle hoppe i morgen... 
Vi ankom extremsporthovedstaden Queenstown på ettermiddagen og de ivrigste satte kursen mot byparken for å spille discgolf mens andre utforsket sentrum. Neste dag forsvant de modige hopperne med buss mens resten trente, gikk tur, spilte mer discgolf eller bare hentet seg inn. Det har vært flere lange dager med mye forflytning og varierende matrutiner så en og annen mage sa at nok var nok. Godt med litt tid til å finne balansen igjen.
Queenstown ligger minst like vakkert til som Wanaka, bare med enda råere fjell og et hav av ektremsportmuligheter. Man kunne lett blåst 40.000,- på aktiviteter på 2 dager, og snittprisen på hus ligger på 6.000.000,- norske. Guiden vår mente dette var verdens nest mest besøkte by etter NY, ikke vet vi, men ting koster penger her, og de vet å utnytte hver krik og krok til noen kommersielt. De selger til og med bilder av deg når du tar stolheisen opp på fjellplatået. Det suser helikopter, fly og paraglidere over alt, og skogene er full av downhilltraséer for sykkel. Nokså annerledes enn norsk friluftsliv foreløpig.

En rolig liten by nydelig plassert mellom fjell og Lake Wanaka. Passe varmt og med en haug av aktiviteter å delta på. For oss var det tid for sykkelturer i Wanaka. Vi delte oss etter ønske for turen; bortover eller downhill. Bortovergjengen ble kjørt til utløpet av sjøen og syklet i flotte omgivelser langs vannet tilbake til sentrum. Downhill ble kjørt opp i høyden før de slapp seg tilbake gjennom kurver og hopp! Dette var et deilig sted vi gjerne skule blitt litt lenger, men ryktene sier at dette er et Queenstown i miniatyr, så da blir det spennende å komme dit!
Insta @sportandoutdoornhfhs

Insta @sportandoutdoornhfhs
Dagens fjelltur til Mt. Cook ble av det koselige og rolige slaget. Inn langs Hooker Valley Track over klopper og hengebroer i 1,5 time til vannkanten av Hooker Lake ved foten av Mt. Cook. Ikke like fristende på farge som Tekapo, men hvem kan si nei til 3'C og frisk bris? Ikke vi, i alle fall ikke når det er søndag og badetradisjon hele året. De tøffeste veltet seg uti til alle andres (og et knippe hoderystende turister fra varmere klima enn oss) forlystelse. Det fløt isberg og isbiter i vannet, og både så og hørtes kaldt ut... 
Mt. Cook var enormt og vakkert, 3724 moh raver det. Vi stod på ca 900 meters høyde og følte oss rimelig små. Store isbreer hang i fjellsidene og natten før hørte vi et ras buldre. Vi fikk dessverre ikke sett noen ras nå, men utsikten kunne ikke klages på.
Veien videre sør gikk forbi nok en krystallsjø, denne gangen Lake Pukaki. Like bildevennlig som Takapo. Så krysset vi over Lindis fjellovergang før vi innlosjerte oss i Wanaka, en sommerlig og rolig variant av Voss. Her skal vi sykle i morgen.

Insta @sportandoutdoornhfhs
​Vi fortsetter vår reise sørover i New Zealand og i dag gikk etappen fra Westport til Mt. Cook Village. Denne etappen inneholdt mye og skiftende natur, fra det våte og grå vestlandet til smaragdvann i Lake Tekapo. Vi stoppet ved Pancake Rocks, fjellformasjoner som ser ut som digre stabler med pannekaker. Så kjørte vi gjennom fjellene mens landet endret seg og vi følte vi var innom både prærien, Toscana, Utah og Alpene. Vi passerte steinklippene som ble brukt som kulisser i Hobbiten, 300 og Narnia! 
Lake Tekapo var like vakker som bildene vi hadde sett før vi kom, irrgrønn av smeltevann fra breene og partikler fra fjellene rundt. Church of good Shepherd lå vakkert plassert på høyden i sør og det myldret av asiater med lange kameralinser.
Vi kjørte videre mot Mt. Cook og Mt. Cook Village hvor vi skulle sove før turen inn til selve fjellet. De mest fotografiske av oss gikk ut på kvelden i et forsøk på å fange stjernehimmelen, men det var ikke mørkt nok kl 23.00 og det var endel lysstøy fra hotellene så det ble med en nattsjølvis.

Etter en vakker soloppgang i Abel Tasman National Park satte vi snuten sørover. Det var tid for en transportdag til en selkoloni og Westport på vestkysten. Klimaet endret seg til til det våtere etterhvert som vi kjørte. Abel Tasman har 34cm Reg i året, Westport har 3-4 meter. 
Vi stoppet ved en innsjø på veien og badet med noen digre åler før vi stoppet ved en selkoloni og gikk en god tur. Kvelden ble brukt ute i Westport til middag og cricketkamp mellom NZ og India. 

Andre dag på New Zealand flyttet vi oss opp til nordvestsiden av sørøya for vandring og kajakktur i Abel Tasman National Park. Vi stoppet ved en foss som ble til pga jordskjelv og tok bilder og ble kjent med Sandfluer. De biter, kjempegjeng. Vi skulle egentlig innom Nelson også, men der herjer det skogbranner så vi lot være. Vi kjente imidlertid røyklukten flere mil unna. Vel fremme på campingen The Barn ble vi innlosjert i koselige små hytter. Campen ligger ved inngangen til nasjonalparken Neste dag gikk halvparten av oss inn i parken mens andre halv del padlet. Det var utrolig fine farger her både på vann, strand og jungel, og dagen ble brukt til å ta bilder og bade. På kvelden spise vi pizza på en liten koselig restaurant før vi gikk inn i jungelen igjen i bekmørket og så på glow worms! Ordentlig Avatarstemning! Stjernehimmelen er også kraftig siden det er lite lysforurensing her ute. Vi våkner av soloppgangen i 06.30-tiden og legger oss rundt 22. Dagene er såpass lange at det er lite herjing på kveldene.
​Det skjer jevnt og trutt på Instastorryen vår; @sportandoutdoornhfhs

Vi har ankommet New Zealand for leeenge siden, men det er så tett program at vi ligger noe bakpå med bloggen. Første kveld i NZ dro vi til et naturreservat og fikk møte dyr og den spennende historien til Maorifolket. Eivind ble valgt til høvding i gruppen og måtte være vår representant i seremoniene til stammen, og vi fikk oppleve både vakker sang, dans og imponerende sjonglering. Temperaturen her er mer overkommelig (noen vil si på kanten til kjølig), og et deilig avbrekk fra grillen i Byron.  

Byron ble forlatt til fordel for en siste kveld i Brisbane. Det eneste smarte valget egentlig siden vi måtte være på flyplassen i Bris 04.30 for morgenflyet til NewZealand. Vi tok båttur på elva rundt hele sentrum og fikk solnegang på Southbanksiden, og Riverside med skyskrapere og restauranter i kveldsmodus når vi kom i land! Kvelden ble tilbragt dowtown med Global X igjen, hyggelig når veiene krysses. Folk fikk spise hva og hvor de ville, men måtte være tilbake til 22.00 pga den korte natten. Alle stod klar i lobbyen 03.55 så da var det bare å vinke farvel til Australia for nå, vi kommer tilbake igjen om 12 dager. Insta: @sportandoutdoornhfhs

Man blir aldri for gammel for den store sandkassa, så når vi først møttes på baksiden av jorden var det naturlig med litt strandlek med Global X. Det var soling, bading, surfing og en prøverunde med en Australsk strandaktivtet; beachkricket. Etter en noe mangelfull forklaring av guiden vår måtte Steinar forklare hvordan det foregikk. Noen av oss spredte oss klassevis og tok en runde hver. Det var litt uvant å kaste med strak arm, og spretten på ballen var mildt sagt vrien å beregne. Men vi fikk slått og løpt og kastet og alle vi barna var enige om at det var en fin dag.  
​Instagram: @sportandoutdoornhfhs og @globalextreme

Når man befinner seg i en av verdens "surfehovedstader" må man benytte seg. Derfor ble hele gårsdagen dedikert til surfing og strandliv I Byron Bay. Mange ble hekta på surfing etter instruksjonstimene, og har gått i byen og leid egne brett. Gjengen har sloss mot bølgene i timesvis, slukt liter med saltvann, fått gnagsår på underarmer og innsiden av lårene, blir solbrent på fingrene og blødd på knærne... Jakten på den perfekte bølgen krever sitt, havet er en formidabel utfordrer. 
Dagen begynte imidlertid fryktelig tidlig. Vi hadde vekkerklokkene på noe med 04 for å rekke soloppgangen på fyret her i Byron. Noen gikk og noen jogget opp, men alle rakk det før solen stod opp. Så kom det jammen en delfinflokk på ca 20 individer hoppende forbi under oss, og ble like stas som soloppgangen! dagen gikk som sagt på stranden, og siden flere hadde brett helt til neste dag ble det surfet til solen gikk ned, og de mest dedikerte ble med på stranden neste morgen kl 06.00 for å surfe i det myke magiske morgenlyset! Bildene beskriver følelsen rimelig greit! Her kunne vi blitt lenge, men New Zealand kaller. Vi busser tilbake til Brisbane straks og flyr ut i morgen grisetidlig. 03.30 står alarmen på, vi leker ikke studietur. Instagram @sportandoutdoornhfhs

De fleste tok kvelden leeenge før 23.00 i går, så da ble det tilsvarende tidlig opp. Noen var på beina allerede i 05-tiden, og når vi spiste frokost kl 09.00 var det gjerne måltid nr 2 eller 3 for andre. I dag var det surfing ved Lennox Head og Byron Bay på planen. Vi ble fraktet og instruert av Mojo Surfschool, og hadde mangfoldige hundre meter strand for oss selv. Etter noen rullerunder i bølgene med brettet var det flere som kom seg opp å stå, og man hørte gledeshylene lang vei! Solen tar knallhardt og etter 2 timer på stranden var det helt greit å gi seg. Burger til lunsj før folk trakk på stranden igjen, denne gang her i Byron. Noen lånte seg brett igjen og ble enda bedre til å surfe, mens andre bare pyntet på rødfargen. Nå er det lørdags kveld og byen frister med is og kaffe. Vi lar oss friste.

Australia ligger helt klart på andre siden av jorden, og at det er et stykke dit kan alle rumper og bein i klassen skrive under på. 8 + 14 timer i fly er smådrøyt, særlig hvis du ikke får sove. 2 timer mellomlanding i Dubai hjelper ikke veldig mye. Og når du kommer frem til Brisbane og 26´C midt på natta, får hostellrom over discoen og det ikke er aircon, kan man begynne å lure på om dette blir noen greit i det hele tatt. Lite søvn til tross, dag 1 ble tilbragt i subtropiske Brisbane i Queensland. Etter frokost i puben gikk vi til Queensland University of Technology hvor Anders (lærer) studerte for 16 år siden. Der fikk vi innføring i studier her nede og en liten omvisning i den "store iPaden" de hadde utviklet selv. Et imponerende universitet med 52.000 studenter som virket fristende på flere. Etter det labbet vi over elva og til den kunstige lagunen Southbank. Bading, lek og soling gjør godt for trøtte kropper, og flyturen virket plutselig ikke så drøy lenger likevel. På ettermiddagen satte vi oss i bussen til Byron Bay og innlosjerte oss på en camping rett ved stranda.
I dag stod vi opp kl 06.00 og dro til Skydive Byron Bay for å få luft under vingene igjen. Kortere flytur, men likevel noe ubehagelig for nervene og sommerfuglene i magen. Men alle kom ned igjen like hele; noen høye som hus på adrenalin, andre litt svimmel og nokså sikker på at det var siste gang. Noen vrengte magen rundt hjørnet mens andre lurte på hvor kjapt man kunne hoppe igjen.
Nå ligger noen på stranden, noen slapper av i sengen eller rusler rundt i Byron. Vi har 27´C i skyggen, 30-noe i sola og i kveld er det taco. Vi klarer oss med andre ord, og har hatt en deilig start i Australia! Snakkes!

Musikalen er slutt og vi i Sport & Outdoor er samlet som klasse for første gang siden midten av desember. Deilig å være seg selv igjen! Vi har jobbet litt med stabiliserende muskulatur vha RedCord oppe i CrossFitstudio, og måtte benytte oss av muligheten til å stå på skøyter på Slåtthaug nå som vi hadde tid og været var på den hyggelige siden. Vi fikk med 2.årselevene vår Elise (som også blir med oss på langtur neste uke) til å lage skøyteopplegg for oss. Elise har spilt hockey i Enga og jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at hun er fryktelig mye bedre enn oss andre. Hun var grei og lot oss låne pucken innimellom når vi spile hockey etter skøytetreningen. Takk Elise. Nå går resten av uken til turplanlegging før vi setter oss på flyet til Brisbane, Australia neste tirsdag! Snakkes når vi er opp ned.

På skolen er vi inne i en spennende, lærerik og intens musikalperiode som går over to uker, men det er også lov å se litt fremover mot det som kommer. På Sport&Outdoor drar vi mot varmere strøk i slutten av januar, hvor vi blir værende i tre uke. I Australia skal vi innom Brisbane, Byron Bay og Melbourne, mens Abel Tasman, Wanaka og Queenstown er noen av stedene vi drar innom i New Zealand. Vi gleder oss enormt til eventyret som venter oss! 

Det første halvåret hos Sport&Outdoor har vært variert og spennende! Vi har fått prøvd oss på litt av hvert, både utfordrende og adrenalinfylte opplevelser, men også innhold av den mer rolige og behagelige sorten. Bildeshowet under gir et lite innblikk av hva vi har fått opplevd.

Sist uke fikk vi i Sport & Outdoor litt ordentlig luft under vingene siden vi la klatringen til Lehmkuhlhallen. De har over dobbelt så høy vegg som oss, så vi fikk kjenne litt på suget i magen. Gøy å prøve lengre ruter og gøy å utfordre seg litt på høyden!

Heia bloggen ! Dum og dummere skal ta dere med på sport&outdoors morroheter denne uken. 
Vi startet uken, tirsdag morgen, med en fantastisk fin time i klasserommet. Der lærte vi en hel del om styrketrening. Etter det ble klassen delt i to, A og B. A-gruppen hadde en steinhard crossfitøkt med maskinen Anders, mens B-gjengen hadde en litt slakkere egentreningsøkt. Etter en herlig lunsj var det duket for golf på A-gjengen og en heidundrandes maxpulsøkt på B med den sprettende Espen. Så kom onsdagen fortløpende og A og B – gruppene byttet aktiviteter.
Deretter var det klart for en tidlig torsdags morgen på hele klassen. Vi møtte opp blide og fornøyde hele gjengen 06:45. Man kan trygt si at det gode humøret ligger blant oss elevene. Vi satt oss inn i en iskald minibuss som førte oss til starten av det som skulle bli en fantastisk tur. Turen tok oss drøye 50 min opp til toppen av Gladihaugfjellet. Vi satt oss ned godt innpakket i medbrakte soveposer og ventet på at solen skulle stå opp. Det var rett og slett spektakulært. En vakker soloppgang som ga mange nydelige bilder, men enda bedre minner. Vi ble alle fort enige om at den tidlige morgenen og turen opp var verdt det ! Tilbake på skolen var det bare å skifte og pakke om før vi dro videre til Haltejohansvika for å kokkelere. Glade og mette ble det både rappellering og discgolf. Etter en nydelig og innholdsrik dag vendte vi glade og fornøyde tilbake på skolen klare for å ta livet med ro.

Heia bloggen !
​Gjett hvem som er tilbake for å fortelle dere om det beryktede solodøgnet ? Riktig ! Dum og dummere ! Alle på linjen Sport&Outdoor må på et tidspunkt ut på et solodøgn. Dette går ut på at du skal klare deg på en øy helt alene i 24 timer. Før vi blir sendt ut på det store vannet blir telefoner og alt annet elektronisk forseilet i en konvolutt. 24 timer uten kontakt med noen kan selv for de tøffeste på linjen by på utfordringer. Det er dagen derpå hvor historier deles ulikhetene kommer frem. Her skal vi dele noen av dem. Noen sliter med å få tent bål, mens andre nyter stekte egg og bacon i solnedgangen. Noen hopper i vannet for å redde en synkende sekk, mens andre ligger allerede god og varm i soveposen. Noen bader i nattemørket, mens andre prøver å leke stilleleken med dyrene som ikke er der. Noen koser seg med stillheten og naturens lyder, mens andre ringer hjem til pappa så fort grenene knirker i vinden. Men redd eller ei var alle enige om at det hadde vært et lærerikt døgn, om alle vil gjenta det er et annet spørsmål. Ellers så har intro til styrketrening, discgolf og volleyball stått på planen. Klassen imponerte i volleyball med bra spill og veldig jevnt nivå, da er det gøy!