Hytte til hyttetur i Stølsheimen

Siste uke gikk til Stølsheimen på hytte til hyttetur. Lite visste klassen hva som lå i vente: store smil, sol, snøstorm, klabb på skiene, tunge motbakker, knall og fall i nedoverbakker, pudderkjøring i ny snø. Mye sjokolade, nøtter og kjeks. Godteri. Ikke minst mental knekk på samtlige. For dette var en voksen tur. Det ble en hard oppvarming på første bakke med storsekk. Noe som viste seg på klokken at det tok 20 minutt å få klassen opp den. Men når vi var i gang og den første brattbakken ble forsert åpnet viddelandskapet seg med snødekte hauger som sanddyner i landskapet.

For en stemning, turfølge og vær! Vi gikk i etapper på 50 minutter for så å ta 10 minutt pause. Lunsjpausene tok vi litt lengre på 30 minutter. Dag 1 gikk fra Trefall til Selhamar, på 11km og opp mot 1000 høydemeter. Over det siste fjellet kom en snøstorm som ikke var meldt, som ga oss et flatt lys. Vi så ikke om det gikk rett opp eller rett ned bare 1 meter forran oss. Krevende navigering, men gøy. Vi sendte Magnus først ut for å teste om det var okey. Det var det alltid. Men storsekk og fjellski i pudderkjøring i 25 grader er ikke så lett. Når vi kom ned mot hytten åpnet landskapet seg og vi så Selhamar ligge på andre siden av vannet, til stor jubel! Der ventet smelting av snø, fyr i peisen og mexicansk gryte.

Dag 2 gikk fra Selhamar til Torvedalshytta. Dette var en lang tur på 18km og rundt 700 høydemeter. Det var meldt overskyet og litt snø, men når vi gikk ut av hytten klar for å starte så vi ikke en sky på himmelen og solen strålte som aldri før. Fantastisk! Gleden var stor og de første kilometerne raste avgårde bortover mens vi fulgte vannet og solte oss i solen. Solbriller og solfaktor 50 var et must! Denne dagen var samtlige innom en knekk mentalt. Det begynte å klabbe voldsomt på skiene etterhvert. 2 steg fram, og ett tilbake, føltes det som. Man glei heller ikke bortover. Den tunge etappen ble enda tyngre. Vi gikk denne dagen i 9 og 1/2 time. Solid innsats av samtlige. Alle har hatt en fantastisk dag, men at noen gråter når vi ser Torvedalshytta sier vel sitt at det også har vært hardt. Mestringsfølelse!

​Dag 3 sov vi litt lengre. Og denne dagen skulle vi fra Torvedalshytta og ned igjen til minibussene. En liten etappe sammenlignet med de to andre. Til glede for mange. Solen strålte som aldri før, og vi gikk sakte over fjellet vi hadde kommet ned fra dagen før. Nedkjøringen fra fjellet og ned til minibussene stiller seg i kategorien episk. Lett urørt pudder i jevn slakt terreng. En helt fantastisk slutt på en meget bra tur - med mange gode minner som vi kan se tilbake på.