Dessuten merker vi tendenser til noe vi ser flere steder i Asia, nemlig at om man ikke skjønner hva du spør om, så svarer man bare på noe annet. Om man ikke bare vagger litt på hodet da. Men det hele blir bare sjarmerende og raskt en del av opplevelsen i dette flotte landet.
Noe særlig mer sjarmerende enn kokken vår, Ajay Kumar, tror vi forresten ikke finnes. Makan til blid kar skal du lete langt og lenge etter. Mannen er et eneste stort glis fra tidlig morgen til sen kveld. Lage mat kan han også. Man drar vel ikke til India uten å forvente skikkelig Indisk mat? Her får vi så det holder. Og lurer vi på hvordan maten er tilberedt eller hvor retten stammer fra, får vi raskt svar. Servicenivået i India så langt er skyhøyt. Siste kvelden vår i Kanha tar Ajay med seg kokkene sine ut og lager kjøkken der. Grillmaten hans er herved legendarisk. Dessuten får vi prøve oss på å steke Nan-brød om vi vil. Første forsøk på å finne tiger ble bom. Andre forsøk, bom. Tredje forsøk en av våre fem jeeper får se en tiger, langt unna. Neste forsøk, bom. Men så, endelig, får vi se en tiger på brukbar avstand. Bingo! Ja ja, ikke alle bilene våre fikk full uttelling denne gangen heller. Så India skal vise seg å ville øke spenningen av jakten på de store kattedyrene. For ikke å glemme tålmodigheten. Siste safari før vi reiser videre til Bandavgarh er vi ikke fulltallige når jeepene drar ut kvart over seks om morgenen. Bare to biler. Resten velger å hente seg inn igjen før en lang biltur senere på dagen. Men så var det denne tigeren da. En ting som er litt forskjellig fra de afrikanske kattedyrene vi allerede har erfaring med, er måten vi finner dem på. Tett vegetasjon gjør som kjent sikten dårlig. Her har vi derimot et annet hjelpemiddel. Hørsel. Ikke at vi hører så voldsomt godt men apene varsler hjortedyrene om at det er fare i nærheten. På slutten av denne safarien skal det vise seg å være akkurat det som gir oss uttelling. Vi har egentlig gitt opp for dagen når vi hører at alarmen går (ikke sangen til Jan Eggum men apene der altså). Vi velger å stå i ro noen minutter i håp om at det skal dukke opp en liten tiger. Og det gjør det. En stor og mett hann kommer tuslene ut fra buskene, går rett mot oss, fortsetter mellom de to bilene våre og videre inn skogen på andre siden. En knall avslutning for vårt besøk i Kanha. Nye sjanser venter oss i Bandavgarh allerede i morgen. Comments are closed.
|
Arkivet
December 2019
Kategorier
All
|