Fotoglobal i India

Selv om vi er to klasser fra Nordhordland som reiser til både Afrika og India så opplever vi nok veldig forskjellige ting. Vi har størst fokus på storviltsafari og det gjenspeiler seg naturligvis i valg av sted. Først ute er Kanha, en utrolig vakker nasjonalpark med fokus på å bevare tigre. Og nettopp derfor er vi her. For å kunne ta bilder av tiger i sitt rette element, jungelen. Altså, for ordensskyld, når vi hjemme i Norge snakker om løvene i jungelen i Afrika så mener vi løvene på savannen. Ikke jungelen. Joda, det finns jungel i Afrika også, men det er ikke der vi primært finner de afrikanske kattene

Jungel er nettopp det det høres ut til. Tett vegetasjon, masse trær og grønne busker. Altså ikke den letteste plassen å få øye på en katt. Selv om den veier 350kg. Heldigvis finnes det også andre dyr i parken. Hjortedyrene er det flest av, ikke mindre en 30 000 bare i Kanha. Mot 100 tigre sier det seg selv hva vi ser mest av. Til motsetning fra Afrika, kalles det ikke lenger Game Drive, men Safari. Akkurat som vi ville sagt hjemme i Norge her altså. En annen forskjell må kunne sies, litt overraskende, å være at vi har store kommunikasjonsproblemer med våre lokale sjåfører og guider. Engelsken kan være litt vrien å forstå til tider.

Dessuten merker vi tendenser til noe vi ser flere steder i Asia, nemlig at om man ikke skjønner hva du spør om, så svarer man bare på noe annet. Om man ikke bare vagger litt på hodet da. Men det hele blir bare sjarmerende og raskt en del av opplevelsen i dette flotte landet.
Noe særlig mer sjarmerende enn kokken vår, Ajay Kumar, tror vi forresten ikke finnes. Makan til blid kar skal du lete langt og lenge etter. Mannen er et eneste stort glis fra tidlig morgen til sen kveld. Lage mat kan han også. Man drar vel ikke til India uten å forvente skikkelig Indisk mat? Her får vi så det holder. Og lurer vi på hvordan maten er tilberedt eller hvor retten stammer fra, får vi raskt svar. Servicenivået i India så langt er skyhøyt. Siste kvelden vår i Kanha tar Ajay med seg kokkene sine ut og lager kjøkken der. Grillmaten hans er herved legendarisk. Dessuten får vi prøve oss på å steke Nan-brød om vi vil.
Første forsøk på å finne tiger ble bom. Andre forsøk, bom. Tredje forsøk en av våre fem jeeper får se en tiger, langt unna. Neste forsøk, bom. Men så, endelig, får vi se en tiger på brukbar avstand. Bingo! Ja ja, ikke alle bilene våre fikk full uttelling denne gangen heller. Så India skal vise seg å ville øke spenningen av jakten på de store kattedyrene. For ikke å glemme tålmodigheten. Siste safari før vi reiser videre til Bandavgarh er vi ikke fulltallige når jeepene drar ut kvart over seks om morgenen. Bare to biler. Resten velger å  hente seg inn igjen før en lang biltur senere på dagen. Men så var det denne tigeren da. En ting som er litt forskjellig fra de afrikanske kattedyrene vi allerede har erfaring med, er måten vi finner dem på. Tett vegetasjon gjør som kjent sikten dårlig. Her har vi derimot et annet hjelpemiddel. Hørsel. Ikke at vi hører så voldsomt godt men apene varsler hjortedyrene om at det er fare i nærheten. På slutten av denne safarien skal det vise seg å være akkurat det som gir oss uttelling. Vi har egentlig gitt opp for dagen når vi hører at alarmen går (ikke sangen til Jan Eggum men apene der altså). Vi velger å stå i ro noen minutter i håp om at det skal dukke opp en liten tiger. Og det gjør det. En stor og mett hann kommer tuslene ut fra buskene, går rett mot oss, fortsetter mellom de to bilene våre og videre inn skogen på andre siden. En knall avslutning for vårt besøk i Kanha. Nye sjanser venter oss i Bandavgarh allerede i morgen.